Formål
Formålet med studien er å undersøke hvordan de yngste barnas språk og kommunikative handlinger kan forstås som initiativer til å delta i barnehagens kommunikative fellesskap. Videre utforsker forfatteren hvilke relasjonelle og romlige kvaliteter som påvirker de yngste barnas deltakelse og demokrati i barnehagen.
Resultat
Forfatterens analyse peker på at de yngste barnas initiativer til å delta i kommunikative fellesskap kommer til uttrykk i fire gjentakende ikke-verbale handlinger:
- Kroppslige, lydløse handlinger, som å dra i barnehagelærerens genser eller peke. Ifølge forfatteren blir disse handlingene vanligvis ikke oppdaget i det store fellesskapet, men de kan få en annen synlighet i mindre fellesskap, som i sportsvognen.
- Ikke-verbalt språk med lyd, men uten stemme, som å klaske i bordet. Dette språket oppdages av fellesskapet, men fører ikke til dialog eller til at kontakten opprettholdes over tid.
- Barnas stemmer etterfulgt av høyt volum, som særlig gjør seg gjeldende når barnet vil opprette kontakt med fellesskapet, holde i gang dialogen eller få lov til å delta i fellesskapet uavhengig av størrelse.
- Barnas stemmer som i uttalt lyd, gråt og latter. Dette gjør seg gjeldende både i små og store kommunikative fellesskap.
Disse fire ikke-verbale handlingene gir barna forskjellige muligheter til å delta i fellesskapets dialoger og på den måten oppleve demokrati. Forfatteren peker på at de yngste barnas forutsetninger for ikke-verbal deltakelse i noen tilfeller vanskeliggjøres av den romlige dimensjonen, for eksempel når de blir plassert i høye barnestoler rundt et stort bord med avstand mellom seg. I den sammenhengen har sportsvognen med fire seter ifølge forfatteren et demokratisk potensial, ettersom den kan være møteplass som legger til rette for dialoger i et mindre fellesskap, der kropper og ansikter møtes og sitter tett.
Design
Det empiriske materialet er hentet fra forfatterens masteravhandling og blir i denne studien gjenstand for en reanalyse. Empirien er samlet inn ved hjelp av videoobservasjon og feltnotater fra et feltarbeid i en barnehageavdeling med ni barn og fire voksne. Fem av barna var i alderen 1–2 år. Analysen retter søkelyset på de yngste barnas kommunikasjon. Forfatteren stiller følgende analytiske spørsmål: Hva kjennetegner barns differensierte, ikke-verbale språk og initiativer til å delta i kommunikative fellesskap? Hvordan blir disse initiativene tatt imot av fellesskapet, sett i sammenheng med barnas deltakelse og demokrati? Og hvordan fungerer forskjellige relasjonelle rom som arenaer for kommunikative fellesskap for de yngste barna? De relasjonelle rommene som står i sentrum for analysen, er måltidssituasjonen i barnehagen og en tur i en sportsvogn med fire seter. Analysen er inspirert av hermeneutikk og teori om andregangsanalyser.
Referanser
Winje, A. K. (2017). Å gjøre demokrati i barnehagens kommunikative fellesskap. En studie av de yngste barna sitt språk, barnehagen sin relasjonelle og romlige kvalitet og dets betydning for de yngste barna sin tilgang og meddelelse av livsverden i barnehagen. Tidsskriftet Barn, 2017(4), 53-69.
Oppdragsgiver
Ikke oppgitt